Som leder i et relativt nyvalgt landsforbund er det noen aspekter vi føler trenger noen besvarelser fra styresmaktene her i landet. Fått mange henvendelser fra norske spillere som spiller en del i utlandet, har også personlige erfaringer med denne problematikken.

Når man som norsk statsborger entrer et casino i utlandet så vil en prosentandel av oss, oppleve at bankkortet vårt blir avvist ved innkjøp til turneringer osv. Kan også hende at det bak eller foran oss i køen står en landsmann med bankkort fra en annen norsk bank, og det blir godtatt. Hvorfor skal en god prosentandel av oss bli diskriminert fordi vi muligens har valgt «feil» bank. Vi «utstøttede» blir da henvist til nærmeste bankautomat der vi må ta ut kontanter for å få betalt på casinoet. Hvordan kan det ha seg, ved henvendelse i diverse banker, at man får beskjed om at de bare følger retningslinjer pålagt fra myndighetene.

- Gjelder ikke dette alle banker?

- Står hver enkelt bank fritt til å håndheve pålagte lover, regler etter hver enkeltes forgodtbefinnende?

- Har ikke vi som frie individer råderett over egne midler?

Eller er vi av noen banker vurdert dithen at vi ikke skjønner vårt eget beste? Uten at de har noen som helst personlig kjennskap til oss forutsetter de at vi bør ha økonomisk verge, enten vi vil/bør ha eller ikke.

Når vi har vært i kontakt med flere i bankvesenet så legges stort sett all tolkning av disse spørsmålene opp imot hvitvaskingsloven. Og for all del, den trengs sikkert, men når man da har eksempelvis noen kroner på konto, være seg det er lønn, trygd, arv, sparepenger, som står på kontoen din, beskattet og «godkjent», hvorfor skal du da ikke ha lov til og disponere det på tilbud som appellerer til deg. Helt klart så lenge tilbudet er lovlig, og fysisk casinospill er faktisk et lovlig tilbud vi kan benytte, både i og utenfor EU.

Nå skal det jo innrømmes at flertallet antageligvis ikke leser avtalen på bankkortet når det signeres i banken, men at det skal være så ulik utforming av denne avtalen fra bank til bank høres litt uforståelig ut.

I dette underlige landet som styres etter et kontrollbehov på linje med land vi ikke liker å sammenligne oss med, kan det virke underlig at en prosentandel av oss skal behøve ta ut kontanter for å kunne benytte oss av tilbud som appellerer til oss. Da er jo kontrollen en saga blott for de som styres av denne fetisjen, vi kan jo faktisk finne på alskens sprell med lomma full av kontanter. Vi kan skeie ut med smågodt, kanskje en halvliter eller to, eller rote dem bort på andre ting som ikke blir kontrollert. Da skulle man tro at det hadde vært lettere å kunne tilfredsstilt den fetisjen, for de som måtte ha den, ved å se at det faktisk har blitt brukt i et casino i et eller annet land.

For storparten av våre medlemmer, kolleger osv, blir det da et alternativ med kontoer, med tilhørende bankkort, i utenlandske banker. Fortrinnsvis innen Eu, men tilbudene er også tilgjengelige utenfor. Om dette gagner norsk bankvesen på sikt skal jeg ikke mene noe om, men at det i det hele tatt skal være nødvendig for vår del, for ikke å føle oss diskriminert og måtte finne sånne løsninger burde strengt tatt ikke være nødvendig.

Det er anslått mellom 100' og 350' aktive pokerspillere i landet, stort sett er vel alle amatører. Hvor mange av disse som tidvis frekventerer fysiske utenlandske casinoer finnes det vel ikke noe tallmateriale på, men treffer mange landsmenn rundt om i utlandet. Så noen tusener er det ganske sikkert.

Hvis man da er så heldig og innkasserer noen euro i gevinst på et eller annet casino så dukker selvfølgelig samme type forskjellsbehandling opp, i god norsk tro. Noen banker nekter å ta imot overføringer fra fysiske utenlandske casinoer uansett størrelse på overføring, mens andre ikke har aversjon mot liknende transaksjoner. Hvorfor denne diskrimineringen av norske bankkunder? Dette er helt lovlige transaksjoner i henhold til norsk lovverk, skal det være fritt frem for enhver norsk bank å skalte og forvalte lovverket etter egne tolkninger? Eller er det helt greit å tvinge Ola og Kari Nordmann til å frakte kanskje til dels store summer i kontanter med hjem?

Kan vel saktens dra noen sammenligninger til andre «interessegrupper», «yrkesgrupper» eller hva man skal kalle noen av disse fremtredende gruppene i dagens samfunn.

Hva skjer hvis man eksempelvis prøver legge føringer for pride-bevegelsen i Norge? Der er det vel noen erfaringer og vise til.

Det samme gjelder vel hvis man skulle være så uheldig og krenke, eller uttale seg negativt inn imot noen influensere.

Er vel kanskje på tide vi amatørspillere tar skjeen i en annen hånd skal vi få til noe som gagner oss selv, på tross av tolkninger fra bankvesen, og deres fetisjer og kontrollbehov tuftet på egne preferanser.

• Hva får bankvesenet til og innta rollen som formynder over flere titalls tusener nordmenns private ønsker for bruk av egne midler over deres personlige bankkort?
• Hvilke lovmessige mandater er det forskjellige banker påberoper seg og inneha for og utøve denne slags føringer?
• Hvorfor er det forskjellig praksis på tolkninger av retningslinjer bankene er pålagt av styrende myndigheter?
• Hvorfor blir kortkundene forskjellsbehandlet pga hvilke banker de har valgt å benytte til sin privatøkonomi?
• Hvorfor har ingen reagert på dette mtp både konkurranse og diskriminerings lovgivningen?
• Hvorfor skal norske bankkunder måtte opprette kontoer i utenlandske banker for å kunne benytte sine bankkort på de tilbudene de selv ønsker? Som da faktisk er lovlige for norske statsborgere!
• Hva får enkelte bankansatte til å bruke sin stilling som en slags utøvende politimyndighet?
• Finnes det ikke retningslinjer for hvordan disse ansatte skal behandle saker som oppfattes som mistenkelige, inn imot hvitvaskingsloven osv? Som f.eks gjøre kunder oppmerksomme på tvilsomme transaksjoner for derved og innberette dette til de forskjellige organer som faktisk har kompetanse til og drive sånn type etterforskning.
• Har de faktisk noe mandat til å opptre som et etterforskningsorgan?
• Ligger egentlig noe av dette i kontrakten man som bankkunde signerer for å bli kunde i sin respektive bank?
• Eller er det faktisk sånn at respektive bank legger inn sperrer i bankkortene, driver etterforskning på saker de subjektivt finner «mistenkelig», og derved bare tar seg til rette etter eget forgodtbefinnende? Og dermed «presser» kundemassen til å opprette bankforhold i utenlandske tilbydere som absolutt følger norske lover og regler, men velger ikke leke «onkel politi» med sine kunder.
• Hvorfor har forskjellige norske banker forskjellig tolkning av pålagte lover og føringer, som igjen fører til forskjellig praksis overfor kundene?

Mottar opptil flere ganger pr mnd henvendelser fra fortvilte bankkunder som har fått meldinger fra diverse saksbehandlere i flere forskjellige banker. Ofte etter flere tiår med tilfredstillende kundeforhold smeller det i innboksen, enten på mail eller som melding i nettbanken.

Disse meldingene eller epostene har en ordlyd som stort sett tydeliggjør fullstendig mangel på gammeldags folkeskikk, for ikke å nevne kundebehandling.

Tanken som slår meg personlig er at man her har med personell som muligens ble mobbet på skolen, eller har en akutt mangel på eget liv. De tiltar seg retten til og leke litt sheriff/marshall i relasjoner til kunder de mener de kan behandle på måter de finner passende, eller upassende uten noen form for etiske retningslinjer i så måte.

Det er for så vidt greit at det bankene er lovmessig pålagt og nekte transaksjoner til/fra nettbaserte spillplattformer, men derifra og sende ut en kort melding eller epost med uforskammet ordlyd, der mottaker blir å betrakte som en lovbryter helt i utgangspunktet, er vel strengt sagt å trå litt over streken. Da med trusler om at hvis ikke ordnes straks er kundeforholdet snart en saga blott.

Her er det da også, i god norsk ånd, store forskjeller fra bank til bank, og absolutt fra saksbehandler til saksbehandler. Et eksempel er et samboerpar som spiller litt poker på nett, side om side i sofaen. Det hender vel at de er litt heldige og dinger inn en liten gevinst, og tar da et uttak til sin bankkonto i den lokale sparebanken, den ene får da en direkte usaklig melding om at dette er strengt ulovlig og hvis fortsetter står kundeforholdet i fare. Andre parten i samboerforholdet, som har spilt på samme plattform og har fått overførsel inn på sin konto, hører ingenting.

Paradokset er selvfølgelig at de begge har samme bank, sågar kunder i samme filial!

Personlig ble jeg faktisk «kastet» ut fra en av landets største banker, og hele saksgangen her er jo bare tragikomisk. Prøve beskrive kort hvordan: fikk en til dels usaklig melding i nettbanken min med «krav» om å dokumentere 2 overførsler på min konto. Da stilte jeg et relativt hyggelig spørsmål der jeg etterspurte mandatet de hadde blitt tildelt for og drive etterforskning av kunders økonomiske transaksjoner? Jeg mente jo at de ved mistanke om at det kunne være transaksjoner av kriminell art, skulle varsle rette instans som da faktisk innehar mandat, og ikke minst kompetanse, til og etterforske disse varslene. Selvfølgelig ytret jeg at jeg hadde respekt for hvitvaskingsloven og at bankvesenet som sådan skulle etterse at den ble fulgt opp, men da av rette institusjoner. Og det tenker jeg bestemt ikke er bankvesenet, men utøvende politimyndighet, innen rette fraksjon.

Jeg fikk da melding om at det faktisk var sånn, men da ble det plutselig satt krav til meg om ny identifikasjon av meg som person. Måtte da leveres personlig eller sendes inn med bevitnelse osv. Hadde sendt inn bilde av pass to år tidligere og dette var godtatt, så jeg var vel ganske sikker på at dette var en form for represalie med bakgrunn i at jeg hadde «avslørt» deres framferd i sånne saker. Må jo si det går en faan i meg når jeg har med sånne «kundebehandlere»

å gjøre, så jeg påsto at den tidligere innsendte dokumentasjonen har faktisk vært godtatt i to år. Hvis den plutselig ikke er bra nok lenger så har banken gjort en feil ved å godta den identifikasjonen i første omgang. Dvs at min konto har vært «åpen» for svindel med bankens vitende i to år, uten at de har reagert, før de plutselig må rettferdiggjøre sin framferd. Så sånn sto saken da helt til kundeforholdet ble avsluttet fra bankens side. Jeg hadde selvfølgelig helt i begynnelsen av «saken» byttet bank og flyttet mine få ører over på en annen konto. Så sånn ble mitt 25-årige kundeforhold med Nordea avsluttet

Men som i forrige innlegg vedrørende norsk bankvesen og deres oppførsel, ofte blottet for både forretningsskikk, folkeskikk, etikk osv henger ikke noe av dette på greip. Her er det, etter min mening, og selvfølgelig basert på alle henvendelsene jeg/vi får opptil flere ganger i mnd, en stor andel av bankmedarbeidere som håndhever sine selvpålagte mandater for alt det kan være verdt, og litt til. Og igjen så «tvinges» norske pokerspillere til andre alternativere for å kunne utøve sin hobby, veien er da kort til utenlandske banker og deres tilbud.

Spørsmålstillingen blir jo da igjen: finnes det ingen retningslinjer disse ansatte skal/bør forholde seg til? Er det opp til hver enkelt å oppføre seg etter eget forgodtbefinnende? Er mandatet forstått av den gemene hop som har blitt pålagt å følge opp diverse lovverk? Hvorfor skal noen av kundene diskrimineres overfor andre?

Er faktisk superfornøyd med mine utenlandske bankforbindelser, både når det kommer til kundeservice og kostnadsnivå. Ser absolutt ikke behovet for å støtte norsk bankvesen på noen måte, spesielt med tanke på de refleksjoner belyst i disse to innleggene.